Til Tor Ulven (Søppelsolen) - Ihsahn

Som å søke beskyttelse mot mørke

i armene til et speil

hos den som kastet deg ut

fra din egen dyriske varme

siden er du siamesisk alene

med et nattlodd i hver av dine fire hender

det er ennå før drukningen

eller trekningen

August

plutselig fikk jeg øye på deg

inne i det forlatte kjøkkenet

et askebeger med en sammensnørt epleskrott

en sigarett stump en kirsebærstein

hvor mange dager eller uker

er det siden det falt så heraldisk på plass

et rundt blikkaskebeger med bunnen dekket av et svart kornete belegg

som gjor med vulkansk aske

det som roper i deg

roper ikke på deg

Mai

annsiktet en nisje

der står skuffen med det i deg som ennå gløder og varmer

når det er stille virker tyngeloven større

ingen frukt nå bare blomster

jeg tenker på et gult eple i regnet

det er spist

dyrene er spist og kommer igjen

vi blir ødelagt og kommer igjen

det som ikke kan se seg selv ser gjennom deg

Desember

tilfrossne fotspor

riller kvadrater kors fiskebeins mønster overstrødd med et tynt lag puddersnø

så kontrasten mellom de opphøyde og de lave partiene blir tydelig

der hvor mange individuelle spor møtes

flyter de sammen i en nesten enhetlig ruglette tekstur

overfloder av spor nærmer seg det sporløse igjen fra motsatt side

det som ikke kan skrike selv har ingen angst

det trenger ikke ditt skrik

som å søke beskyttelse mot mørke

i armene til et speil

hos den som kastet deg ut

fra din egen dyriske varme

siden er du siamesisk alene

med nattlodd i hver av dine fire hender

det er ennå før drukningen

eller trekningen