Pesten - Iskald

På sorgsvarte enger vi stod der å sørget

For heder og ære de hadde forlatt

Svette og tårer de fant ikke frem

For sorgen hersket i gudenes hjem

Blandt guder vi sloss, på enden vi kjempet

Men nå er vi slitne og likene lempet

Alle vi savner de ligger her døde

Stridsmenn og barn gjør elvene røde

En krans i blandt engler vi la på en grav

Som stod der å brant i et tårefylt hav

En ny verden skulle atter ta over

Med nye guder og nye lover

Med svartsvidde hjerter vi står klar til strid

Hvitekrist’s kirker skal vi brenne med flid

Med Odin og Tor vi hadde vår fest

Men mørket kom med kristi' pest

På sannheten de vendte, vridde og vrei

Og sa de fulgte guds hellige vei

Men til krigen de så sannelig går

Og krigen skal de sannelig få

Med velsignelse og benådning de kom med fryd

Men hva hjelper det når de ikke hadde spyd

Av hvem skal de lære, av hvem skal de se

Når de skjønner at det ikke nytter å be

Sorte er husene med hvitkledde kjoler

Som styrer åndsvake og skitne hjerter

Fra tårn som strekker motmånens garm

Hører vi pestens hellige larm

Snart trodde folk på alt det de sa

Gikk til sine herrer og gjorde som de ba

De satte bort øksa og klipte sitt hår

Men regel’n er den at man høster slik man sår

Stålet det glinser i skinnet fra månen

Klare vi sto i vrede av hånen

Vi lette, vi brant, vi drepte til vi fant de

In nomine patris, et filii, et spiritus sancti

Dagenes ende har skjønt kommet klar

Vi kjemper mot pesten, deres eneste far

Med skipet som kom, begynte vår fest

Nå er det tid for å utrydde en pest