Torner og roser - Klovner I Kamp

Kjre dagbok.

Det er frste januar, jeg vkna tidlig og s ut.

Byen sover fortsatt og ser like gr ut,

Den frste dagen I et nytt are har n begynt,

Men jeg vil ikke st opp og jeg orker g ut.

Og selv I gare kveld da alle var I galla og Raketter jalla snn ild I natta

Og alle sklte og slte og fniste,

Gikk jeg stille rundt og forskte smile.

Men n forsker jeg skrive driten av meg,

Men det jeg skriver det skremmer livsskiten av meg

S si meg har ikke angsten tenkt gi seg

Orker heller ikke jeg lenger bli her.

Fjerde I andre null tre atten.

Min venn angsten har plaga meg hele natten

Jeg er helt alene og er helt fortvila

For ting har ikke forbedra seg p hele denne tida.

Nok en kjip dag og uhyggelig kveld,

I flere mneder har jeg bare vrt en skygge av meg selv.

S kjre dagbok jeg hper ting blir bedre

At jeg overlever dette for jeg orker ikke mere.

Lykken er en fugl som for forbi,

Det er flere torner enn roser I Oslo by.

Og lykkelig er den som har en rolig liv I kveld

For det hender seg at lykken er en fugl og den farer forbi

Men at den noen ganger snur for et ta seg tid

For gjre noe bra noe I et vanlig liv

Det er alt jeg kan si, alt jeg kan si.

Tiende Mars,

Jeg har det bedre enn p lang tid,

Det er rart gitt hva enn sannelig kan vandt til.

ha det vanskelig blir fort en drlig vane,

Og du glemmer at du har det ganske bra snn til vanlig.

Men n kjenner jeg meg selv mer igjen,

Jeg ler igjen, har tilogmed begynt planlegge ferien.

Jeg vet ikke hva det er som gjare det,

Men jeg flte sakte men sikkert at det begynte lsne.

Litt etter litt fikk jeg samla meg,

Fikk mer og mer tilbake av mitt gamle jeg,

Er bleik fortsatt men ikke ddelig sra mere

Og jeg skal kjempe og jeg vet at jeg skal overleve.

Kjre dagbok,

Jeg har glemt fortelle deg noe rart noe,

Det har nemlig sittet en spurv utenfor her hver dag n.

Jeg har ikke tenkt noe mere p det til jeg s det

P Discovery-channel at p denne tiden av ret

Har alle fugler av denne arten skt seg til

Syden eller til andre varme strk.

S hva var det denne lille fuglen ville utrette,

Som var s viktig og umulig utsette?

Jeg sneik meg usikkert ut og sto og kikka p den

Og lurte p om det ikke hadde klikka for meg.

At jeg loka og bare sto og rota,

Men jeg sverger at den snudde seg

Og s p meg og blunka.

Lykken er en fugl som for forbi,

Det er flere torner enn roser I Oslo by.

Og lykkelig er den som har en rolig liv I kveld

For det hender seg at lykken er en fugl og den farer forbi

Men at den noen ganger snur for et ta seg tid

For gjre noe bra noe I et vanlig liv

Det er alt jeg kan si, alt jeg kan si.