Ubestemmelig - Lars Vaular

Uansett kor mange dager det går

E det alltid samme gamle sammenhengen, gjengen jager

Para, para, spenn, spenn, gelt, gelt

Du vet

Innviklet stil utviklet til nokke uforglemmelig, innviklet stil utviklet til

nokke ubestemmelig

Innviklet stil utviklet til, innviklet stil utviklet til, innviklet stil

utviklet til nokke ubestemmelig

Uangripelig, for med slik en stil gjør eg nokke ubetydelig nydelig

Hver bydel i min by e skyhøye på stilen, eg gir til de, ga til de,

har gitt til de

Men nokken folk har’kkje en dritt å si, men snakker som faen, sett fem fjær

blitt til bly rundt om her

Aldri tenkt på å bytte by, men dette her drittet e drit, det føltes som eg va

smittet av HIV

Det va smittefare, i smitt og smug ble folk infisert av min stil

Tekstene va inspirert av mitt liv, men ka inspirerte no de her

Ungene til å si at de va tunge som fy og gjengen de’es va hard

Men eneste gjengen i by’n, det va jo gjengen til Lars

Og gjengen min e folket, folkene mine e stolte fra første i første til

trettiførste I tolvte

Ja vi griner, men vi smiler mer, mens du lider av medlidenhet

Vil du se ka som skjer i ditt liv, så lev

Vil du ha mer enn du har kan det bli problem, eller problemer

Kun ett liv å leve, kun en ener

Uansett kor mye nokken tjener, vil de alltid mene at de fortjener mer og mer og

mer

Av den der kaken mens eg lener tebake, så eg ser på saken, eg har aldri sett på

maken

Lener meg tebake, mer og mer av kaken, så eg ser på saken, eg har aldri sett på

maken

Det e’kkje lett å være rebell i et velfungerende samfunn

Eg vet ingenting om sult, eg e’kkje Hamsun

Eg fyrer opp en feit, og ler en lang stund

Lett å skjønne vitsen, vanskelig å løse gåten

Eg e fanget av en mangel på grunner til å kjempe

Vi e barn av en fortid som alle sammen glemte (Det e sant)

Eg jobber hardt for å være en god konsument

Selv om nestekjærlighet burde vært en god konkurrent

Til å danne grunnlaget for de verdiene eg har

Framfor de materielle verdiene eg har

Uansett kor mange dager det går

E det alltid samme gamle sammenhengen, gjengen jager

Para, para, spenn, spenn, gelt, gelt

Du vet

Vi har aldri prøvd å være noe mer enn det du ser

Vi har aldri snakket om noe annet enn det vi ser

De gråe blokkene vi vokste opp i

Henger fortsatt med samme folk eg vokste opp med

Og det e samme gamle, vi e her alle sammen

Og du vet av og til må eg si til deg, «Tjommi, ta deg sammen»

Og eg vil’kkje komme med prek, men livet e’kkje no' lek

Og du tenker sikkert, «Kem e du til å si dette her te meg?»

(Det e sant)

Eg e en god tjommi, en telefon unna

Men hvis du ikkje e i min sone, bare trekk unna

Du vet min sirkel består bare av ekte folk

Eg lager feitamusikk bare for ekte folk

Uansett kor mange dager det går

E det alltid samme gamle sammenhengen, gjengen jager

Para, para, spenn, spenn, gelt, gelt

Du vet