Utenfor - Lars Vaular

Og vi lister oss så stilt på tå

Høy som om eg hadde stylter på

Eg e snill som om det va et spill

Men ingenting tilgjort eller gjort til

Alt e bare meg, eg e grei som en gutt som e grei

Eg vokste opp blant folk som sluttet og ble lei

Og begynte igjen og sluttet en gang te

Ubestemt ennå, e’kkje vanskelig å se

Og eg husker deg, men kan du huske meg?

Eg e selve oksygenet som du puster ned

Eg e fundamentet, eg e folket

Eg e misforstått og mistolket

Prøver å røre på mine følelser for deg

For at du ska være oppe, må eg nesten være ned

Bein som en grein, rein som aske

Eg studerer månens mønster gjennom bunnen av min flaske

Eg vet en vakker kvinne som sitter inne, mens eg e ute

Eg kan bruke alle nettene mine til å skrape på honnes rute

Og hon liker meg når eg e ute

Vi e fra utenfor, utenfra, utenfor

Vi e fra utenfor

Vi e fra utenfor

Eg flipper ut når eg tenker på deg

Eg gikk igjennom Stakken, diskemannen begynte å hakke

Men eg giddet ikkje skifte spor

Eg tok av min hodetelefon, så på bakken

Barna der hadde klinkekuler som va blanke

Røde, gule, grønne, svarte, lilla, blå

Og når eg tenker på det va det en oransje og elementær fargelære

Ta å prøv skinnjakken min og føl ka farget lær e

Aldri undervurder noe du ser som enkelt

Det e bare en aen måte å tenke

Eg tenker på en aen måte

Vær låt e bare en del av en gåte

Flyter som en flåte, tyter som en bråte

Gråten e ung av flaske eg tok på tåteflaska

Lars ska si det som må te

Så lenge vann e vått og flammen e flott

Kan du banne at dette landet e grått