Bakerste Benk - Bjørn Eidsvåg

Klokka er over elleve, messa er i gang

Jeg lurer: Skal jeg våge?

— Inne er det sang

Jeg lister meg inn — nei, nå gjør jeg noe galt!

Alle snur seg rundt og ser — deres blikk har talt:

Hva gjør en slik som meg her på dette sted?

Jeg smyger meg ned på bakerste benk

Jeg prøver å se sur ut slik de andre gjør

Organisten spiller beinhardt — du verden, for et kjør!

Stemningen er laber — dommedag er nær

Jeg hadde regna med ei alvorstund, men ikke dette her

Ute skinner sola, det er så deilig vær

Hva er det jeg gjør her — på bakerste benk?

Typen langt der framme — han med kjole på

Han ser opp i taket med ryggen til oss nå

Så begynner han å synge og jeg tenker: Stakkars mann

Mulig har han peiling, men ikke på sang

Meningheten trimmer lett — de spretter opp og ned

Det er syn å se fra bakerste benk

Presten taler til oss trist og monotont

Menigheten svarer: Kyrre Eliasson.

…

Fra sin talerstol der oppe med pent vokabular

Taler presten om de unge og den moral de ikke har

Jeg hører ingen domsord til de kvinner og de menn

Som sitter trygt på sine benker og tenker: Ja, så men!

Han sier: Kirken er for alle.

Men de han taler til

Er ikke å se fra bakerste benk

Endelig Amen!

Jeg tror jeg rusler hjem

Fra bakerste benk